SOP 52: Art Nouveau (2010)

Av: Magne Botnedal, Artikkel: 2010, SOP nr: 52

Først vil jeg takke Einar Økland for å få overta stafettpinnen med å vise mitt favorittkort. Vi har nå holdt oss på Vestlandet en stund, to ganger sogar i Odda. Einar tok for seg den utmerkede Jugend-artisten Carl Dotzler.

Hva er da mer naturlig enn å ta for seg et Art Nouveau-kort, som jo er den franske benevnelsen for Jugend, samtidig som vi beveger oss ut i verden. Art Nouveau-kort har vært mine favoritter helt fra jeg startet med å samle postkort, og det er jo ikke uten grunn at jeg dermed også er meget begeistret for Thorolf Holmboe, som vel er den beste norske eksponenten for denne kunstarten, ikke minst på postkort.

Opprinnelig het denne stilarten ”Style Mucha”, etter Alphonse Mucha, den tsjekkiske kunstneren som nok var den mest innflytelsesrike innen denne kunstarten. Inspirert av japansk kunst, laget Mucha en plakat som ble offentliggjort i begynnelsen av 1895 som reklame for skuespillet Gismonda, der Sarah Bernhardt var det store trekkplasteret. Dette ga starten til kunstarten, som snart ble hetende Art Nouveau.

Art-NouveauSOP52

Kunstarten var en reaksjon på akademisk kunst i det 19.århundre, og kjennetegnes av spesielt stilistiske blomster, planteinspirerte motiv, og flytende, vakre linjer. Kunstarten gjorde seg også gjeldende innen arkitektur, møbler, bestikk, service, vaser og annet tilbehør til hjemmet – som alt er meget ettertraktet blant dagens samlere.

Mitt kort er derimot et motiv i en serie på fire kort, årstidene, datert 1900, og er kanskje inspirert av Muchas tilsvarende serie. Jeg har to av kortene i denne serien, som er laget av Alejandro (Alexandre) de Riquer i Ynglada, en katalansk artist som var designer, maler, illustratør, forfatter etc – et riktig multitalent. Han studerte i Roma, Paris og London og ble en sentral skikkelse i kunstlivet i Katalonia da han vendte tilbake dit.

Kortet som vises her, er ”Vinter”, der motivet ikke har så mye blomster og stilistiske linjer som mange andre Art Nouveau-motiver. Derimot er det en vakker kvinne, som jo har alltid vært et elsket motiv i kunsten. Kvinnen her bærer en kipe med klær (?), og hennes lange, vakre hår flagrer i vinden, med en flokk ravner rundt seg – og fremstår nærmest som en eventyrprinsesse. Hun vandrer på runde steiner, på en strand (?), der med en fargerik ettermiddagshimmel i horisonten. Som for de fleste kortene fra denne tiden, er det avsatt plass til å skrive en hilsen på forsiden, og kortet er pent rammet inn med røde linjer. Artisten har også rammet inn håret hennes og armene på samme måten, i rødt.

Kortet er et fargelitografi som Jugend-kortet sist, og er på samme måten enkelt i utførelsen, stilistisk og er et mesterverk innen denne kunstarten. Alejandro hadde vært bokillustratør i mange år, før han kastet seg på denne stilarten, og behersket teknikken med å ramme inn motivet, skape enkle og vakre linjer, som skaper et estetisk helhetsinntrykk.

Jeg har også ”Høst” i min samling, og skulle meget gjerne også vært eier av ”Vår” og ”Sommer”, og kanskje er jeg en gang så heldig at jeg kommer over dem. Nå er jo ikke disse kortene så vanlige, og jeg har ikke sett noen av dem på auksjoner, men derimot trykk med samme motiv fra 1900 – ikke særlig billig for øvrig.

Hva har så dette kortet med Norge å gjøre? Ikke så veldig mye, men det fransk-produserte kortet har dog funnet sin vei hit, enten ved at det har vært i salg her, eller ved at den som har sendt det, har vært en tur i Paris og kjøpt det med seg hjem.

Hvorom allting er, har det blitt sendt fra Bergen til Stavanger i 1902, med den meget enkle påskriften: ”Mange hilsner! Valborg”. Og hvordan havnet dette så i min samling?

Det er faktisk før PIV ble opprettet, og før jeg var klar over at postkortsamling lå i mine gener. Nå har jeg jo alltid hatt et samlergen, som inntil da hadde skapt interesse for frimerker, bruskorker, samlebilder, mynter og mye annet. Tidlig på 80-tallet hadde min bror, Sigmund og jeg en stor interesse for frimerker, og drev sogar også med postordresalg i inn- og utland. I denne sammenhengen dukket det ved en anledning opp en større samling hos en herværende frimerkehandler, som inneholdt brev og postkort. Sigmund var meget oppglødd da han kom hjem med denne, selv om prisen etter datidens mål, var høy nok.

Alt var fra et og samme bo, og inneholdt det de fleste av dagens samlere bare kan drømme om å finne. Det var ”Gruss-aus”-kort, Hold-to-light-kort, tidlige stedskort, kunstnerkort, bl.a Holmboe, i tillegg til gode helsaker.

Ved synet at dette, skjedde det noe med meg, for jeg skjønte at forsiden var jo mye mer interessant enn baksiden. Der og da begynte en gradvis nedtrapping av min filatelistiske interesse, og en tilsvarende opptrapping av interessen for postkort, ikke minst vakre postkort. Vi bestemte oss da for at han skulle prioritere frimerker og jeg postkort – noe ingen av oss har angret på i ettertid.

Således er dette kortet, i tillegg til at det er mitt favorittkort, også kortet som åpnet øynene mine for denne meget fascinerende hobbyen, og dermed et naturlig valg i denne sammenhengen. Kortet er malt av en spansk kunstner, produsert i Frankrike og kjøpt av en bergensfamilie med interesser ut over det lokale, og sendt til en ”Frøken W. Jacobsen” i Stavanger. I tillegg er motivet fargerikt med en vakker kvinne i sentrum, i en meget estetisk utførelse. Det er jo ingen godt bevart hemmelighet at jeg både verdsetter kvinner, ikke minst vakre kvinner, og liker å reise, elsker kunst og det gode liv.

Til slutt vil jeg utfordre en nestor innen norsk postkortsamling, Ivar Ulvestad, som mer enn de fleste har bidratt til å øke interessen for hobbyen vår.

Reklamer
%d bloggere like this: